Siciliansk forsvar: plan for svart

Lær ideen bak 1.e4 c5, den åpne sicilianeren og en trygg utviklingsplan for svart uten å pugge lange varianter.

Siciliansk forsvar begynner med 1.e4 c5. Svart svarer på hvits sentrumstrekk ved å angripe d4 med c-bonden. Stillingen blir skjev fra første trekk: Hvit har en bonde på e4, mens svart har flyttet bonden fra c7.

Åpningen har mange skarpe varianter, men du trenger ikke lære dem alle for å prøve den. Begynn med ideen bak ...c5, lær hva som skjer når hvit spiller d4, og utvikle brikkene før du starter et angrep.

Hvorfor spiller svart 1...c5?

Etter 1.e4 kontrollerer den hvite bonden d5 og f5. Svart svarer ikke med en egen kongebonden, men lar c-bonden påvirke d4.

Startstillingen i siciliansk forsvar etter 1.e4 c5. Pilen fra den svarte bonden på c5 peker mot sentrumsfeltet d4.

Bonden på c5 gjør det vanskeligere for hvit å bygge et uforstyrret sentrum med d4.

Lichess' åpningsoversikt beskriver 1...c5 som et motangrep mot sentrum. Forskjellen fra 1...e5 er viktig: stillingen blir ikke speilvendt, og spillerne får ofte ulike planer på hver sin side av brettet.

Trekket utvikler ingen offiser. Derfor må svart følge opp med springere, løper og kongesikkerhet. Dronningen skal vanligvis vente.

Den åpne sicilianeren

En hovedvei videre er 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4. Dette kalles åpen siciliansk. Hvit åpner sentrum med d-bonden, og svart bytter c-bonden mot den.

Stillingen i åpen siciliansk etter 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4. Den åpne c-linjen og hvits sentrum er markert.

Svarts c-bonde og hvits d-bonde er borte. Det gir svart en halvåpen c-linje og hvit mer plass i sentrum.

Byttet har en konkret hensikt. Svart har fortsatt bøndene på d6 og e7, mens hvit har e-bonden i sentrum. Senere kan svart bruke et tårn på c8 mot den halvåpne c-linjen. Før det skjer, må brikkene utvikles og kongen sikres.

2...d6 er bare ett av flere gode svar på 2.Sf3. Svart kan også spille 2...Sc6 eller 2...e6. Velg ett oppsett når du øver, slik at du lærer stillingene i stedet for å bytte variant etter hvert parti.

En enkel utviklingsplan

Et oversiktlig oppsett fortsetter med 4...Sf6 5.Sc3 e6. Springeren angriper bonden på e4, og e-bonden åpner en diagonal for løperen på f8.

Siciliansk stilling etter 4...Sf6 5.Sc3 e6. Piler viser svarts plan med løperen til e7, kort rokade og springeren fra b8 til c6.

Dette er en utviklingsplan, ikke en tvungen trekkrekke. Svart må alltid svare på hvits trusler.

Svarts neste mål er ofte:

  1. utvikle løperen på f8, gjerne til e7
  2. gjøre kort rokade
  3. utvikle springeren på b8 til c6 eller d7
  4. plassere et tårn på c8 når c-linjen er nyttig
  5. finne riktig tidspunkt for et sentrumstrekk som ...d5

Planen ser rolig ut, men stillingen kan bli taktisk raskt. Ikke start et bondeangrep på dronningfløyen mens kongen står på e8 og flere brikker fortsatt er hjemme.

Guiden til rokade viser vilkårene som må være oppfylt før kongen og tårnet kan flyttes i samme trekk.

Se på hvits siste trekk

Siciliansk forsvar er ikke én fast trekkrekke. Hvit kan velge flere oppsett allerede på trekk to.

2.Sf3 og 3.d4: sentrum åpnes

Dette er veien inn i den åpne sicilianeren. Svart må være forberedt på rask utvikling og press mot sentrum. Etter bondebyttet bør ...Sf6, ...d6 eller ...e6 inngå i en sammenhengende plan.

2.Sc3: lukket siciliansk

Med 2.Sc3 holder hvit foreløpig d-bonden tilbake. Stillingen blir ofte mer lukket. Svart kan utvikle springeren til c6 og bygge videre, men skal ikke automatisk spille alle trekkene fra en åpen sicilianer.

Chess.coms oversikt over lukket siciliansk viser at hvit fortsatt kan spille d4 senere. Navnet på varianten er mindre viktig enn å se om sentrum faktisk blir åpnet.

2.c3: hvit forbereder d4

Trekket 2.c3 kalles Alapin-varianten. Hvit vil støtte d-bonden slik at en brikke eller c-bonden kan slå tilbake på d4. Svart kan ikke regne med den samme halvåpne c-linjen som i hovedvarianten.

Dette er grunnen til at en forstått plan slår en memorert trekkrekke. Spør først hva hvits siste trekk endret.

Tre spørsmål før hvert åpningstrekk

Når du mister oversikten, bruk denne rekkefølgen:

  1. Truer hvit noe nå? Kontroller særlig sjakk, slag og angrep på ubeskyttede brikker.
  2. Kan jeg utvikle en brikke? Springerne skal som regel ut før dronningen.
  3. Kan jeg gjøre kongen trygg? Hvis rokade er mulig og sentrum kan åpnes, er det ofte viktigere enn et angrep på kanten.

De samme spørsmålene gjelder i andre åpninger. Sjakkåpninger for nybegynnere forklarer prinsippene uten å knytte dem til én variant.

Vanlige feil med svart

Å flytte dronningen til a5 for tidlig

Feltet a5 kan gi sjakk i enkelte stillinger, men en tidlig dronning kan bli jaget av hvits brikker. Spill trekket bare når du har sett hva det oppnår og hvor dronningen skal etterpå.

Å spille ...d5 uten støtte

...d5 er ofte et ønsket brudd i sicilianske stillinger. Det gjør ikke trekket automatisk trygt. Tell hvor mange brikker som angriper og forsvarer d5, og kontroller hva som skjer med bonden på e6 eller e7 etter et bytte.

Å angripe før utviklingen er ferdig

Trekk som ...b5 og ...g5 kan være del av konkrete varianter. For en ny spiller er det tryggere å få ut springerne, utvikle løperen og rokere før kantbøndene går fram.

Å blande flere systemer

Najdorf-varianten bruker ofte ...a6, mens dragevarianten bruker ...g6 og løperen på g7. Begge er sicilianske oppsett, men trekkene hører til ulike planer. Velg én rolig struktur før du lærer navnene på alle sidevariantene.

En øvelse i tre partier

Spill tre treningspartier fra stillingen etter 1.e4 c5.

  • I det første spiller hvit 2.Sf3 og 3.d4.
  • I det andre spiller hvit 2.Sc3.
  • I det tredje spiller hvit 2.c3.

Svarts mål er det samme i alle tre: få ut minst tre offiserer og rokere uten å miste en bonde eller brikke. Etter partiet ser du bare på det første trekket der planen sluttet å passe stillingen.

Hvis du vil sammenligne med et mer symmetrisk svar på 1.e4, viser guiden til italiensk åpning hva som kan skje etter 1...e5. Forskjellen mellom de to åpningene blir tydelig når du spiller dem etter hverandre.

Kilder