Verdenscupen i sjakk i Tromsø 2013

Verdenscupen i sjakk i Tromsø 2013 samlet 128 spillere på Scandic Tromsø fra 11. august til 2. september. Etter sju utslagsrunder sto Vladimir Kramnik igjen som vinner. For arrangørene var turneringen samtidig den største prøven før Sjakk-OL skulle komme til byen året etter.

Verdenscupen må ikke forveksles med et verdensmesterskap eller med sjakk-OL. Den var en utslagsturnering for enkeltspillere og en del av kvalifiseringen til VM-systemet. To spillere møttes i korte matcher. Taperen reiste hjem, mens vinneren gikk videre til neste runde.

En turnering der én dårlig dag kunne være nok

I de seks første rundene spilte hver duell to langsjakkpartier. Sto det likt, fulgte omspill med stadig kortere betenkningstid. De siste tiebreakene kunne ende i et avgjørende Armageddon-parti, der hvit måtte vinne og svart klarte seg med remis. Finalen ble spilt over fire langsjakkpartier.

Formatet gjorde verdenscupen uforutsigbar. En høyt rangert spiller kunne ryke etter to ordinære partier og noen timer med hurtigsjakk. Samtidig måtte finalistene komme seg gjennom seks matcher før de møttes om tittelen. FIDEs rapport fra turneringen oppgir at 127 av de 128 inviterte spillerne møtte; Ahmed Adly fra Egypt var den eneste som uteble.

Verdenscupen var også en vei videre i kampen om verdensmestertittelen. Andreikin sikret seg en plass i kandidatturneringen ved å nå finalen. Kramnik var allerede kvalifisert gjennom kandidatturneringen tidligere samme år, og den andre plassen ble derfor fordelt etter VM-reglene. Innsatsen i Tromsø var større enn premien og selve turneringsseieren.

Tromsø fikk arrangementet som del av OL-pakken

Verdenscupen kom ikke tilfeldig til Tromsø. Da byen søkte om Sjakk-OL 2014, inngikk turneringen året før i arrangementspakken. FIDEs kongressrapport beskriver verdenscupen som en del av budet for sjakk-OL.

Det ga arrangøren anledning til å prøve organisasjonen i mindre skala. Verdenscupen hadde langt færre deltakere enn lagmesterskapet i 2014, men stilte mange av de samme kravene: spillearena, dommere, direktesending av partier, pressearbeid, innkvartering og transport for en internasjonal deltakergruppe.

Tromsø hadde allerede arrangert flere utgaver av Arctic Chess Challenge. Verdenscupen var likevel på et annet nivå. Feltet besto av tidligere verdensmestere, etablerte toppspillere og kvalifiserte deltakere fra alle verdensdeler. Den offisielle starten var 11. august, og finalens fjerde parti ble spilt 2. september.

Fire norske spillere stilte

Norge hadde fire deltakere: Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein, Leif Erlend Johannessen og Torbjørn Ringdal Hansen. Tre av dem ble slått ut i første runde.

Hansen tapte 0,5–1,5 mot den tidligere FIDE-verdensmesteren Ruslan Ponomarjov. Johannessen fikk samme resultat mot Peter Leko, mens Agdestein tapte begge partiene mot Étienne Bacrot. Resultatene er gjengitt i Norsk Sjakkblad nummer 4 i 2013.

Hammer ga hjemmepublikummet et lengre norsk innslag. Han slo Sergej Movsesjan etter omspill i første runde og David Navara i den neste. I tredje runde møtte han Gata Kamsky. Amerikaneren vant det første partiet, holdt remis i det andre og sendte dermed den siste nordmannen ut av turneringen.

Magnus Carlsen deltok ikke. På dette tidspunktet forberedte han VM-kampen mot Viswanathan Anand i november 2013. Verdenscupen var én kvalifiseringsvei i VM-systemet, men feltet var satt sammen gjennom flere kvalifiseringsordninger og plasser fra tidligere mesterskap.

Favoritter forsvant underveis

Utslagsformatet levde opp til ryktet. Topprangerte Levon Aronian røk i tredje runde mot Jevgenij Tomasjevskij. Anish Giri og Aleksandr Grisjtsjuk forsvant også i tredje runde, mens Hikaru Nakamura ble slått ut av Anton Korobov i runden etter.

Mot slutten satt fire spillere igjen. Kramnik møtte Maxime Vachier-Lagrave i den ene semifinalen. Dmitrij Andreikin møtte Tomasjevskij i den andre. Begge semifinalene gikk til hurtigsjakk før Kramnik og Andreikin sikret finaleplassene.

Andreikins vei var særlig krevende. Han slo blant andre den regjerende verdenscupvinneren Peter Svidler i kvartfinalen. Kramnik kom til finalen uten å ha tapt et eneste parti i turneringen.

Kramnik avgjorde finalen i første parti

Finalen mellom de to russerne startet 30. august. Kramnik fikk hvit i det første partiet og vant etter 63 trekk. Et dronningoffer ga ham tårn, løper og en sterk fribonde; i sluttspillet presset han seieren fram. Chess.coms samtidsreferat beskriver både offeret og det lange sluttspillet.

De tre neste partiene endte remis. Andreikin måtte vinne det fjerde for å tvinge fram omspill, men kom selv under press. Han tilbød remis, og Kramnik sikret finaleseieren med 2,5–1,5. FIDEs sluttmelding og ChessBase-rapporten fra finalen bekrefter resultatet.

Kramnik hadde vært klassisk verdensmester fra 2000 til 2007. I Tromsø gikk han gjennom hele verdenscupen uten tap. Seieren i finalen ga ham tittelen, men han var allerede kvalifisert til den neste kandidatturneringen gjennom resultatet i kandidatturneringen i London tidligere samme år. Reglene for fordeling av kvalifiseringsplassene var derfor mer sammensatte enn finaleresultatet alene kan tyde på.

Generalprøven før 2014

Verdenscupen var over da Kramnik og Andreikin forlot Tromsø. For den lokale organisasjonen fortsatte arbeidet. Erfaringene fra tre uker med toppsjakk skulle brukes til å forberede et langt større arrangement med nasjonslag fra hele verden.

Ett år senere åpnet Sjakk-OL i Tromsø 2014. Verdenscupen hadde ikke samme størrelse eller format, men den hadde testet om byen og organisasjonen kunne drive en FIDE-turnering med internasjonal dekning over flere uker. Den ble derfor et viktig kapittel i veien fram mot sjakk-OL.

Hvorfor den gamle adressen peker til arkivet

Den tidligere arrangørens nettsted hadde egne sider for world-cup-2013, spillerinformasjon, turneringstreet, sidearrangementer og Kramniks seier. Sidene var skrevet som løpende arrangørinformasjon og nyheter. De er ikke kopiert hit.

Sjakkguide.no eier tromso2014.no i dag, men har ingen forbindelse til den tidligere arrangøren. Denne artikkelen er en ny, uavhengig framstilling basert på FIDEs dokumenter, samtidige turneringsreferater og Norges Sjakkforbunds medlemsblad. Historiske adresser blir først videresendt når innholdet på den gamle siden er identifisert og den nye målsiden er ferdig kontrollert.

Flere artikler om mesterskapene i Tromsø finnes i oversikten over sjakkhistorie.