Mellomtrekk i sjakk: Se trekket først

Lær hva et mellomtrekk i sjakk er, hvordan sjakk og sterke trusler endrer trekkrekkefølgen, og hvordan du unngår automatiske gjenerobringer.

Et mellomtrekk i sjakk er et trekk som spilles før den forventede fortsettelsen. Motstanderen slår en brikke og regner med at du slår tilbake. I stedet gir du sjakk, tar et viktigere mål eller lager en trussel som må besvares. Først etter svaret går du tilbake til den opprinnelige situasjonen.

Det tyske ordet zwischenzug brukes også. Ideen er enkel: En gjenerobring kan se tvungen ut uten å være det. Mellomtrekket utnytter trekkrekkefølgen.

Slik virker et mellomtrekk

Tenk at hvit nettopp har slått en svart springer på d5. Svarts dronning kan slå den hvite springeren tilbake. Det naturlige trekket er derfor ...Dxd5.

Men svart har noe sterkere først:

Svart kan spille løperen fra c5 til f2 med sjakk før dronningen slår den hvite springeren på d5.

Svart spiller ...Lxf2+ før ...Dxd5. Hvit må svare på sjakken, og springeren står fortsatt på d5 etterpå.

Trekkrekkefølgen er:

  1. Hvit slår noe på d5 med springeren.
  2. Svart ser at ...Dxd5 kan vente.
  3. Svart spiller ...Lxf2+ og vinner en bonde med sjakk.
  4. Hvit må redde kongen.
  5. Svart kan deretter spille ...Dxd5.

Svart får altså med seg bonden på f2 før gjenerobringen. Hadde svart spilt ...Dxd5 med en gang, ville muligheten for ...Lxf2+ kanskje forsvunnet når hvit fikk et nytt trekk.

Eksemplet viser kjernen i motivet: Det innsatte trekket må skape et svar som motstanderen ikke trygt kan utsette.

Hvorfor sjakk er det vanligste mellomtrekket

Når kongen står i sjakk, kan spilleren bare gjøre et lovlig trekk som fjerner sjakken. Det gir mellomtrekket stor kraft. Motstanderen kan ikke bare fortsette den opprinnelige bytterekken.

Et mellomsjakk kan:

  • flytte kongen til et dårligere felt
  • vinne et tempo før en gjenerobring
  • åpne eller lukke en linje
  • fjerne en forsvarer
  • gjøre den senere gjenerobringen tryggere

Sjakken er likevel ikke automatisk god. Hvis motstanderen kan svare ved å slå brikken som gir sjakk, og du ikke får noe igjen, har du bare endret rekkefølgen til egen ulempe. Regn fram til stillingen er rolig nok til at du kan telle materiell og vurdere kongesikkerheten.

Les hva er sjakkmatt? dersom du vil repetere de lovlige svarene på sjakk.

Et slag kan også være mellomtrekket

Mellomtrekket behøver ikke gi sjakk. Et slag på en dronning eller en annen verdifull brikke kan være så sterkt at det kommer før den ventede gjenerobringen.

I neste stilling vurderer hvit 1.Sxe5?. Springeren på f3 kan slå den svarte springeren, og den svarte d6-bonden kan slå tilbake. Hvit ser kanskje bare denne bytterekken.

Hvit springer vurderer å slå fra f3 til e5, men det åpner diagonalen fra svart løper på g4 til hvit dronning på d1.

Når springeren forlater f3, blir diagonalen g4–f3–e2–d1 åpnet. Svart spiller 1...Lxd1! før ...dxe5.

Etter 1.Sxe5? Lxd1! tar svart dronningen. Hvit kan slå løperen med tårnet fra a1, men deretter kan svart spille ...dxe5 og ta springeren også.

Feilen oppstår fordi hvit regner «springer slår, bonde slår tilbake» og overser at springeren holdt en linje stengt. Før en brikke flyttes, må du derfor se hva feltet den forlater, blokkerer eller forsvarer.

Dette ligner på en binding i sjakk, men her er springeren ikke bundet mot kongen og kan lovlig flytte. Det er dronningen bak springeren som gjør trekket dyrt.

Mellomtrekk er et spørsmål om rekkefølge

De samme trekkene kan gi forskjellige resultater i ulik rekkefølge. Sammenlign:

  • Direkte: gjenerobre først, så prøv å lage trusselen.
  • Med mellomtrekk: lag den sterke trusselen først, tving fram et svar, og gjenerobre etterpå.

Mellomtrekket virker fordi den opprinnelige brikken fortsatt kan tas senere. Hvis målet rekker å flytte, blir forsvart eller skaper en sterkere trussel, har du mistet muligheten til å gjenerobre.

Spør derfor ikke bare «har jeg en sjakk?». Spør også:

  1. Hva er motstanderens beste svar?
  2. Står den opprinnelige brikken fortsatt i slag etter svaret?
  3. Har motstanderen fått et motangrep som er sterkere enn mitt?
  4. Hvem står best når hele rekkefølgen er ferdig?

Kontroll før du gjenerobrer

Den viktigste treningen er å bryte automatikken. Når motstanderen slår, ta en kort pause før du slår tilbake.

Femtrinns sjekkliste før en gjenerobring: stopp, se etter sjakk, se etter slag, se etter trusler og tell sluttstillingen.

Bruk kontrollen både når du leter etter et mellomtrekk og når du undersøker om motstanderen har ett.

1. Stopp

En gjenerobring er ofte god, men sjelden den eneste lovlige muligheten. Ikke flytt bare fordi trekket føles opplagt.

2. Se etter sjakk

List alle lovlige sjakker. Begynn med sjakker som også vinner materiell, flytter kongen eller åpner en linje.

3. Se etter slag

Undersøk om du kan ta en dronning, et ubeskyttet tårn eller en viktig forsvarer før du vender tilbake til byttet.

4. Se etter direkte trusler

En matt-trussel, en bonde nær forvandling eller et angrep på dronningen kan tvinge fram et svar uten å gi sjakk. Trusselen må være vanskelig å ignorere.

5. Tell sluttstillingen

Regn motstanderens beste svar, fullfør den opprinnelige bytterekken og tell materiellet. Vurder også om kongen er trygg og om en brikke blir fanget.

Mellomtrekk og gaffel er ikke det samme

En gaffel i sjakk angriper minst to mål samtidig. Et mellomtrekk beskriver når et trekk spilles: før en forventet fortsettelse.

Motivene kan kombineres. Du kan sette inn en springersjakk som samtidig gafler dronningen, før du gjenerobrer en annen brikke. Da er trekket både en gaffel og et mellomtrekk.

Skillet hjelper i analysen. «Gaffel» forklarer hvorfor trusselen er sterk. «Mellomtrekk» forklarer hvorfor trekkrekkefølgen overrasker.

Slik forsvarer du deg

Mellomtrekket bør oppdages før du starter byttet. Når du vurderer et slag, regn ikke bare «jeg slår, han slår tilbake». Let etter motstanderens sjakker, slag og trusler i stillingen som oppstår etter ditt første trekk.

Vær særlig oppmerksom når:

  • kongen din har få fluktfelt
  • dronningen står ubeskyttet
  • en brikke blokkerer en linje mot kongen eller dronningen
  • en forsvarer har to oppgaver
  • en bonde er ett eller to trekk fra forvandling

Hvis du finner et mulig mellomtrekk, kan du endre rekkefølgen, forsvare målet først eller velge et annet bytte. Noen ganger er det nok å skape et fluktfelt for kongen slik at en mellomsjakk ikke lenger tvinger fram et dårlig svar.

Vanlige feil

Du spiller enhver sjakk du ser

En sjakk er bare nyttig dersom den forbedrer resultatet. Regn motstanderens sterkeste svar. Kanskje kongen flytter til et bedre felt mens den opprinnelige brikken slipper unna.

Du glemmer at målet kan flytte

Mellomtrekket bruker ett tempo. Hvis brikken du planlegger å ta senere kan redde seg samtidig som motstanderen svarer på trusselen, faller kombinasjonen sammen.

Du stopper beregningen etter overraskelsen

Et pent mellomtrekk kan fortsatt tape. Fullfør serien og tell alt som er tatt. Se også etter et mot-mellomtrekk: Motstanderen kan ha sin egen sjakk før han svarer på din trussel.

Du leter bare etter motivet når noen har slått

Mellomtrekk oppstår ofte under bytter, men også når en brikke blir angrepet eller en tilsynelatende tvungen trussel må møtes. Fellesnevneren er at et sterkere trekk settes inn før det forventede svaret.

Tre små øvelser ved brettet

  1. Sett opp det første diagrammet. Flytt den svarte løperen til f2, velg et lovlig kongesvar og kontroller at dronningen fortsatt kan slå d5.
  2. Sett opp det andre diagrammet. Flytt springeren fra f3 og følg den åpne diagonalen fra g4 til d1 med fingeren.
  3. Ta fram et eget parti med mange avbytter. Stopp før hver gjenerobring og noter hvilke sjakker, slag og trusler som fantes.

Når du analyserer egne partier, merk stillinger der du eller motstanderen svarte umiddelbart på et slag. Bruk arbeidsmåten i slik analyserer du egne sjakkpartier og undersøk trekkrekkefølgen før du slår på motoren.

Kilder og videre øving